Fyrsten

«Hvordan forstå maktens anatomi i dag gjennom Machiavellis politiske skrifter?». Det er mye å ta innover seg i "Fyrsten", men kvaliteten på det hele er utvilsomt ivaretatt. Tore Vagn Lid briljerer med sitt unike teaterunivers, denne gangen i Malersalen på Nationaltheatret. 

Det første som møter meg når jeg trer inn i salen er et yrende drivhus med unike planter og lyden av rennende vann. Jeg ser meg rundt og oppdager fem engasjerte teatergartnere som er i full gang med å vanne og stelle planter. De tilbyr publikum vann i plastglass og forteller ivrig om plantene. Publikum blir tvunget inn i fiksjonen fra første stund. Her er det bare å la seg rive med, takke "ja takk" til litt vann og slå seg ned i salen. 


Foto: Øyvind Eide

I Lid sin «Fyrsten» har teatergartnere skapt sitt eget økosystem. Dette økosystemet gjør de i stand til å kunne leve helt uavhengig av verden utenfor. Plutselig får de besøk av en brevdue fra 1500-tallets Firenze, som inneholder råd fra selveste Niccolò Machiavelli. De studerer rådene, og tester teknikkene hans på hverandre. De sender Machiavellis råd til en kommende fyrste videre til partilederne på Stortinget, med en brevdue. Og svar får de, gjennom e-post og videosnutter fra partilederne. 

Forestillingen er lærerik og samfunnsaktuell, men det er mye informasjon å ta innover seg på kort tid. Derfor vil jeg anbefale å forberede seg noe på forhånd med tekst og video fra hjemmesiden til Nationaltheatret. Det er flotte skuespillerprestasjoner, og Lid er som alltid god i å trekke inn bruken av musikk og det audiovisuelle i forestillingen. Jeg vil absolutt anbefale alle å se Fyrsten. 


Foto: Øyvind Eide

Regi, audiovisuelt konsept og komponist: Tore Vagn Lid
Dramaturg: Kristian Strømskag
Skuespillere: Anders Mordal, Hanne Skille Reitan, Ingjerd Egeberg, Tomas Nilsson, Marita Kjetland Rabben
Anmeldelse av: Sara Larsson

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar





hits